«Vi skjønar ikkje kva han snakkar om»


Mange av oss sliter med å skjønne alt som står i Bibelen. Det er vi ikke alene om, heller ikke historisk sett. Heldigvis. 
Les Søndagsbrevet for 3.mai her.

«… om endå ei lita stund skal de få sjå meg…» (John 16,17)

Søndagsbrev for 3. mai 2020
Av Anders Barstad, kapellan

Johannes sitt evangelium er forskjellig fra de andre. Matteus og Lukas brukte veldig mye av det som Markus hadde skrevet, og i tillegg en annen kilde som vi ikke vet hva er, og som bare blir kalt «kilden» (eller Q-kilden, som er en solid pleonasme, ettersom Q er forkortelse for quelle, som er tysk for brønn/kilde). Det er nok en av grunnene til, at vi i Johannes finner litt andre vinklinger på Jesus-fortellingen.

Blant annet så varer Jesu vandring fra han står frem som voksen i ca. 3 år i Johannes sitt evangelium, mot ca. ett i de tre andre evangeliene. Unikt er også den lange talen som Jesus holdt for disiplene før de måtte ta farvel med ham, når ble tatt til fange for å dø.

Det å ta farvel er ofte vanskelig. Det gjelder både for foreldre som skal ta farvel med en nybakt student eller rekrutt, eller de samme foreldrene som skal ta avskjed med en av sine foreldre, fordi livet har nådd slutten.

Før slike farvel, får vi ofte tid til å gru oss. Og det var kanskje der disiplene var, når Jesus fortalte dem at han skulle dø. De skjønte det ikke, sa de: «Vi skjønar ikkje kva han snakkar om» (Joh. 16,18). Kanskje ville de ikke skjønne.

Det tok nokså lang tid etter at Jesus var reist opp til himmelen, før man begynte å formulere teologi som tok utgangspunkt i viktigheten av at han hadde stått opp igjen. Hos Paulus finner man det ikke dette som utpreget viktig i de aller første brevene, f.eks. i 1 Tess (fra ca. år 51), men i 1 Kor 15 (fra år 53-57) bruker Paulus stor plass på dette, e.g.: «Men har ikkje Kristus stått opp, då er trua dykkar meiningslaus, og de er enno i syndene dykkar.» (1 Kor 15,17)

At Jesus skulle komme tilbake, det var imidlertid viktig fra det første Paulus skrev, der han i 1 Tess 4,13-17 skriver mye om det som skjer når «…Herren kjem…».

Selv om Paulus har æren for å ha formulert mye av de grunnleggende teologiske tankene som råder enda, har vi kristne sakte måttet gi slipp på tanke om, at Jesus kommer snart igjen. I alle fall om det er vår tidsregning som skal legges til grunn. Heldigvis kan vi se nå, at også en gigant som Paulus tok grundig feil på dette punktet.

I henhold til legenden, så skrev også Johannes Akopalypsen – Johannes’ Openberring, som er den boken i Bibelen som sier mest om tiden etter at Jesus kommer tilbake.

Det at det er så viktig for oss mennesker å komme tilbake til Jesus – eller til at Jesus skal komme tilbake til oss, det har resultert i en rekke forskjellige tanker om hvordan det skal skje.

1000-årsriket som omtales i Op 20, kan ifølge ulike tradisjoner bety både at Jesus skal komme tilbake etter store trengsler på jorden, eller at vi blir rykket bort (1 Tess 4,15-17) før trengslene, hvoretter Jesus kommer tilbake for å etablere sitt rike. Atter andre tenker at Jesus kommer tilbake etter 1000-årsrikets ende og atter andre at riket er ment billedlig, og ikke sier noe om som helst om hvordan Jesus kommer tilbake.

Dette er ikke rart at vi bruker så mye tid og krefter på dette, for i det lange perspektivet er det den nye himmelen og den nye jorda vi skal leve i. At vi ikke forstår alt som har med dette å gjøre, for være så sin sak. Vi fester lit til at Herren Jesus Kristus har en plan, som ikke nødvendigvis faller inn i vår forståelse av tid og sted.

Målet – som Herren sier er uansett Jerusalem, så får vi hver for oss lage oss et bilde av hva det betyr (Sak 1,15):

«Difor seier Herren:

          Eg vender attende til Jerusalem med miskunn.

          Der skal huset mitt byggjast,

          seier Herren over hærskarane,

          og målesnor strekkjast ut over Jerusalem.»

 

Tilbake