Døpe med vann og ild


Døpe med vann og ild?  Det høres ikke bra ut! Hvordan kunne det sies om Jesus?

Les søndagsbrevet for denne søndagen:

Døperen johannes sa: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Matt 3,11-12

av Knut Bjune

Denne søndagen får vi høre om døperen Johannes’ møte med Jesus da han kom for å bli døpt av Johannes. Denne dåpen minner om da

israelsfolket dro ut fra Egypt og unnslapp slaveriet ved å komme seg velberget gjennom Sivsjøen. I det nye testamentet dette et bilde på nettopp dåpen. På samme måte som folket måtte gå gjennom vannet og kom befridd opp på den andre siden, så fører dåpen oss til nytt liv gjennom vannet. Ikke bare vann, selvfølgelig, men sammen med Jesus ord og løfte som han har knyttet til selve dåpen. Det er selvfølgelig enda tydeligere med den type dåpspraksis der dåpskandidaten ble dukket helt under vannet og deretter reist opp igjen. Symbolikken blir ikke så tydelig når vannet bare blir øst over hodet, men det er nok også en svært gammel dåpspraksis siden man begynte tidlig å døpe hele familier og dermed også små barn.

Dåpen har altså et element av død i seg, det er noe som blir tatt livet av. Det er alt som har sitt opphav i ondskap og gudsopprør. Det har ikke lenger livets rett, rett til å herske over oss. Denne retten til å herske over oss er tatt livet av i dåpen og så er det er et element av nytt liv som erstatter det gamle. Et nytt liv blir født og reist opp på samme måte som Jesus selv ble reist opp fra graven påskedag.

Denne dåpen er noe langt større enn Johannesdåpen. Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg… Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Det er den dåpen som Jesus innstiftet da han sa:

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere

Vann og ild.

Hvor kommer denne ilden fra? Dåpens synlige tegn, er jo vann og ikke ild. I Jesu samtid var ilden et viktig symbol på gudsnærværet. Gud var nær gjennom ilden. I templet var det alltid tent en ild. En ild skal holdes tent på Herrens alter står det i GT. Det er forresten bakgrunnen for at vi alltid tenner lys på alteret når vi feirer gudstjeneste, det er arven templets alterild. Og ikke minst, det var gjennom ild at Gud viste seg for Moses i den brennende tornebusken.

Da pinsedagen kom og Den Hellige ånd kom ned over disiplene, hvordan viste den seg, jo ved hjelp av en sterk lyd og nettopp ild.

en iden er ikke bare vakker, slik som et tent lys, løs ild er farlig, den fortærer og den renser også. Derfor hører ilden først og fremt til i GT gudsbilde som uttrykk for den utilnærmelige og farlige Gud som renser og dømmer.

Er ilden et godt bilde av Gud?

Døperen Johannes forkynte omvendelse og døpte med omvendelsesdåp der ilden er med og tegne et gudsbilde. Men når Jesus tegner for oss bildet av Gud, er det er det større og klarere enn Det gamle testamentets gudsbilde. Det er en Gud som bøyer seg ned og løfter opp de svake, undertrykte og hjelpeløse, det er en Gud som skaper nytt liv.

Men ilden er der fortsatt og den er et bilde på en Gud som renser bort ondskap, urettferdighet og synd. Som ikke ser gjennom fingrene eller overser synden, men som i stedet renser den. Det er forskjell på å bare dekke til og å rense bort. Jesus tålte ikke falskhet og hjemmelagede og tilpassede løsninger som skulle gjøre det beste utav det. Det kan fungere greit nok i noen sammenhenger, men ikke overfor Gud. Der må ondskapen og gudsopprøret renses bort, ikke bare dekkes til.

Derfor har også bildet med kasteskovlen og ilden sin plass i Det nye testamentet, men det er ikke det eneste som sies om Gud. Bildet Jesus tegner for oss er av en barmhjertig Gud som bøyer seg ned for å tilgi, for å lege sår, for å helbrede, for å skape noe nytt.

Det er det nye, tilgitte menneske som stiger opp fra dåpens bad.

Tilbake